Szent Benedek-rendi Szent Asztrik katolikus gimnázium, Sopron, 1853

—•»>;> 4 cet*»— 110 : Príma duobus Balonibus, ac Pinneti ducibus auctoritas erat. In omnibu aulem Pannoniis non disciplinae tantummodo, sed inquae quoque nolitia romanae, plerisque etiam literarum usus, et familiaris animorum erat exercitatio. Itaque, hercules, nulla unquam natio tam mature consilio belli bellum iunxit, ac decreta patravit. Oppressi cives romani, trucidati negotiatores, magnus vexillariorum numerus ad internecionem, ea in regione, quae plurimum ab imperatore aberat, caesus. Occupata armis Macedónia, omnia, et in omnibus locis igni ferroque vastata. Quin tantus etiam huius belli metus fűit, ut stabiléin illum, et firmatum tanto­rum bellorum experientia Caesaris Augusti animum quateret, atque terreret. (Cap. 111) Habiti itaque delectus, revocati undique et omnes veterani. Audita in senatu vox Principis, decimo die, ni caveretur, posse liostem in urbis Romae venire conspectum. — Sílleín, bíefer aufopfernbett £apferfeít ber f)eíbenmütí)ígett pannoniét Íjat bod) 9tom ben $ampf üoHeitbet, feíne tapferen lé­gionén, unb balb nadjíjer feíne (Soíontett nad) pannonién überfíebeít. Dte (Sáfarenljerrfdjaft füljrte römtfc^e ©efefce, ©teuerit itnb Sftagíftratuten írt ífjtem ©efolge, unb pannonién tterfanf, ober eríjob fid) jut römtfcfyert ^roüínj, ín toeldjer ín fürjet gríft, gíeídj* farn burd) Saüberfraft, tfyeíld tteue £5rte entftanben, ttyeíld litere bttrd) römífd)e Sínjtebeíuncj berüfjmt ttmtben. ben £e£teren ge^őct audj .Oebenburg, ber ©egenftanb unfeter $orfd)ung. Unter ben röintfcfyen ©djríftfielíertt erftafjnt Debenburg junácíjft $ííníud ber SÍÍtere, n?eícf)er baffelbe ín bíe Söüfte ber Boier öerfefct, ínbem er Hist. Nat. lib. 3 cap. 27 fagt: Noricis iunguntur lacus Peiso, deserta Boiorum, iam tamen colonia Divi Claudii Sabaria, et oppido Scarabantia, Júlia habitantur. — (Síné tnelfeítíg erörterte ^tage íft ed, ivíe tteít n>oí)l bíe ©renjen bíe­fer Sőüfte bet Boier ftd) erftreíten? í£)et gelefjtte Stephan Schoenvisner füljrt ín feínem unter bem £íteí: Antiquitates Sabarienses etfd;tenetten 2Beríe bte ttetfdjíebenen SDíeínungen ber ©djríftfteller an, unb beftrebt ficf> bíefelben audjugíeídjen; ínbem Velser (Re­rum Boicarum 1. II. p. 38) uttb Lazius (lib. XII. de Republ. Rom. sec. 3 cap 7) bíefe SBíífte bet 23oíer in Noricum fitten, aud~ gebeí)ttí bíd jum Mons Cetius; Harduin tyíttgegett (in notis ad Plinii hist.) Jordán (de origine Slavorum in apparatu geograph.) unb 2ínbere bíefeíbe jttrnr ttad) Pannónia Superior öeríegen, abet übet bíe Sludbefjnuug berfelbett üott eínanber abmetcfjen. — ©trabo fagt (Georg. lib. 7) Inde — nám(íd) a Yindeliciis — est Boiorum solitudo, usque ad Pannonios. 9Hfo aud) ©trabo tt>eíd)er un= ter Octavian unb Tiberius íebte, öerfe&t bíefe SBitfíe ber Boier neben pannonién, ^tngegen Ptolomaeus, ber níd)t íattge nad) Plinius íebte, fagt audbtítcfítdj, bap Sabaria uttb Scarbantia ím £)beren pannonién ííegen; unb ba $ímíud bíefe beiben £5tte ín bíe 2Büfte ber SBoíer öerfegt, fo íeíbet cd feínen metyr, baf bíe SÖiifte ber Boier, tt)enn tüír aud) berett 2íudbef)ttung ttídjt genau angeben fömtett, fo luíe aud) £)ebenburg ín Pannónia Superior lag. — 9íad) Schoenvisner's 9J?eímmg erftreifte ftdj bíe Söüfte bet Boier itber bad jelige £)ebenburger, Sífenbttrger unb 3al<rt>er (£omítat, ober öon Mons Cetius — ben $alenberg bet SBíen — bíd jut jRaab unb 9J?ur. (gd gab eíne 3eíí, tt>o nídjt nut alte ftamílíett ben ©tammbaum ííjred ©efd)íed)ted bíd ju eíttem berüfjmten römífcfyen ?}Battíjíet ju erftrecfen ftd) bemü^ten; fottbetn aud) mestere t>on Kömertt eínft bett)oí)ttte, ober aud) gar níd;t beiuofinte <5tábte eú tter uitbebeutenben 5íamenéa§nííc^feít wegen í^re ©tüttbung öott eínem attgefe^etten korner f)erjuíeíten f«d;ten. 2)at)ott 23eífpíete bet Gábriel Szerdahelyi (Celebr. Hung. Urb. et Opp. Chorographia Pars II). @o iDutbe, obtuo^í baő íanb am línfen Ufer ber íDottau jum 9ietd)e ber Quaden gepcte, Posonium Pisonium üon Piso; Trencsin öott Terentius íc. íjergeleítet. — (Sé fann ba= l)et ntd)t auffatíenb feín, luentt ím öetfloffenett 3a^rí)unbert ftd) alígemeín bíe 9J?eínung geítenb mad)te, baf aud) bíe ©tüttbung Sebenburgő, bamaíö lateínífd) Sempronium benannt, eínem Sempronius jugefdjríebett Wurbej i)íeííeíd)t jenem C. Sempronius Se­cundinus, ber Pro-Praetor in Noricum unb Pannonién toar. — 3)íefe íttíge, burd) feíne fytfiorífdjen Sett?eífe ju begrünbenbe SDtet­nung, ivítb nocí> je^t öott SStelen angenommen, unb nod> je^t famt man att eíttem «§»aufe bíe 2mfd)ríft Iefen : C. Sempronius Se­cundinus Norici et Pannoniae Superioris Pro- Praetor, Urbis Semproniensis fundator; ba bod> ber unter ber Síömer^errfc^aft ge^ bráuc^líd)e 9íame uttfetet @tabt — iveidet waljrfcfyemííd) no(^ öon ben Ijerjiammt — Scarabantia, ober, n>ic er auf ben au^gegrabenen 2)enfmáíern ju íefen íft, Scarbantia tt)arj totó ju bett>eífett tt)ír un6 jur 5íufgabe fteííten. 2)urc^ mestere Snfdjríften, bíe auf üerfd)íebenen auő bem ©djoofe ber (Srbe anő Sídjt gejogenett ©tabfíeínen unb anbeten 2)enfmáíern üorfommen, íft cd aufüer aííett 3«?eífeí gefe^t, baf baő burd) eíne (Soíoníe bed ^aíferé Claudius beööíferte Sabaria baő fjeutíge ©teínamanger íft. — (Sbenfo íft ed eíne befannte ©ad^e, aud) burd) bad 3eugníf bed Ptolomaeus beftátígt, ber utfprüttglíd^e S^ame 2Bíenő üon feínert erftett SBerooljnern Yindae tt)ar. 58on ^aífer Octavian, bet auő bem julifdjen @e* f^íedjte ftammte, er^íeít ed beit üftamen Júlia Yinda, ober fcerfürjt Júlia, ober auc^ Juliabona. íDarauő entftanb burc^ iBetfügung bed utfprüngííc^en S^antend Yindobona. — ©omít fattn bad jnnfc^en Vindobona unb Sabaria geíegene Scarabantia, ttoöott Plinius att obbejogetter (Stelíe fagt: Noricis iunguntur lacus Peiso, deserta Boiorum, iam tamen colonia Divi Claudii Sabaria, et oppido Scarabantia, Júlia habitantur, feín attberet £)rt feín, aíd £>ebettburg; um fo meí)r, ba ed alígemeín befannt íft, ba£ bad römífcfye Carnuntum bei bem fyeuttgen 2)orfe ^ft^oneíí untt)eít öon ^refbutg lag, unb baj? unter bem 9iamett Aquae ber fdjoit öon ben gtöment tuelbefiidjte 53abeort SBaben ju öerfte^en feí, beten Sage ebettfalíö jut S3eftímmung ber eínftmalígen ?age Scaraban­tias bíent. ^un aber etfd)íen ím 3íaí)re 1735 eín Suc^ unter bem £ítel: Vetera Romanorum Itinera, sive Antonini Augusti Iti­nerariumetc. curante Petro Wesselingio, Amstelodami; iootín bíe 9íamett bet öon ben tűrném eínft betvo^nten Drter, ©tabte unb Sotonten angefü^rt wetben, uttb t^re (Sntfernung öott eínanber nad) bem tőmífc^en 9J?aafftabe M. P. (mille passus) angege^ ben íft. — Unter bem $ítel: Iter de Pannoniis in Gallias per mediterranea loca etc. fommt bet S^iame Scarabantia tuermal öor:

Next